Karl Hjalmar Nybergs debutalbum er både vrient og fengende.
Hei prog! Noen som husker art-rock? Jeg blir ikke lenger overrasket over at nye, ungdommelige band velger seg 70-tallet som plattform for egen oppstigning. Poenget med å la datid møte nåtid må være at samrøre kan forløse. At fortidige stilmarkører kan møte samtidsambisjoner og bevege fram noe friskt. Det er dette som skjer på «Introducing». Åpningsminuttene på albumet er både kantete og melodiøse, og du rekker akkurat å si Zappa og tenke på Yes før kvartetten peker mot seg selv og spiller sitt eget. Musikken har en umiddelbar appell som står seg gjennom hele albumet.
https://jazzinorge.no/anmeldelse/later-sa-friskt-at-det-hores-nyskapende-ut/
